Minneeffekten i batterier

Hva er minneeffekten?

Det er en kjent sak at den såkalte «minneeffekten» i batterier gjør at de mister energikapasitet når de lades delvis opp gjentatte ganger. Når batteriets effekt synker, reduseres driftstiden til det batteridrevne elektroverktøyet, og snart må batteriet lades oftere. I verste fall kan batteriene bli ubrukelige lenge før den estimerte levetiden er over. Men ikke alle batterier påvirkes av dette kapasitetstapet, ettersom minneeffekten ikke er et problem i moderne litiumionbatterier. For forbrukerne har dette den store fordelen at et li-ion-batteri kan lades når som helst, uavhengig av det eksisterende ladenivået.

Minneeffekt: oppdaget på 1960-tallet 

Noen er overdrevent opptatt av minneeffekten i batterier, og det har faktisk en rot i virkeligheten, for minneeffekt var en gang var en alvorlig utfordring. Den ble oppdaget på 1960-tallet av ingeniører hos NASA, som la merke til at batterier som var innebygd i en satellitt mistet kapasiteten sin over tid. De fant ut at batteriene etter å ha blitt delvis ladet ut gjentatte ganger, bare leverte den mengden energi som ble tilført ved den siste ladeprosessen. Dermed var ikke den tidligere oppladede reststrømmen lenger tilgjengelig for bruk.

Med andre ord har minneeffekten en negativ virkning på lagringskapasiteten, og den oppstår etter gjentatt ganger med delvis utlading. Batteriet «husker» det delvise utladingsnivået og leverer bare den energimengden den «husker» til enheten den skal gi kraft. For å forklare det nærmere: Tenk deg en koffert. I stedet for å ta ut de siste gjenstandene i den, lager du en falsk bunn. Nå er det mindre synlig plass i kofferten, og så lenge det skjulte rommet ikke åpnes, vil du ikke få plass til like mye som før. I batterier manifesterer minneeffekten seg som et spenningsfall. Til slutt kan det berørte batteriet bli ubrukelig, når spenningen faller under det minste kraftbehovet elektroverktøyet har.

Hvilke batterier er utsatt for minneeffekten?

Minneeffekten oppstår hovedsakelig i nikkel-kadmiumbatterier (NiCd), som tidligere var mye brukt i batteridrevne verktøy. I disse batteriene skyldes minneeffekten krystalldannelse på kadmiumkatoden. Når batteriet ikke er helt utladet, har krystallene en tendens til å dannes i den uladede delen av battericellen. Spenningen reduseres etter hvert som krystallene blir større, fordi krystallene svekker materialets ledeevne. Man kan se at det skjer noe lignende i nikkelmetallhydrid-batterier (NiMH), men her kalles det «lat batterieffekt». AA- eller AAA-batterier i standardstørrelse er ofte NiMH-batterier, og det samme er batteriene som er integrert i små elektriske apparater. Men i dag bruker man NiMh- og NiCd-batterier sjeldent andre steder.

Hvordan oppstår minneeffekten i batterier?

I dag mener man at minneeffekten bunner i to prosesser.

Hva betyr batteriminneeffekten?

Nikkelkadmium- (NiCd) og nikkelmetallhydrid-batterier (NiMH), som ble mye brukt før i tiden, led under kapasitetstap hvis de ble delvis utladet gjentatte ganger. Dette fenomenet kalles minneeffekten, fordi batteriet ved delvis utlading gjentatte ganger bare «husker» energibehovet ved de siste ladingene, og bare lader batteriet med den energimengden den «husker» i stedet for den opprinnelige fulle kapasiteten. Dette fører til for tidlig tap av tilgjengelig spenning, noe som til slutt gjør batteriet ubrukelig.

Sammendrag: Minneeffekten i batterier

• STIHLs produkter bruker litiumionbatterier som ikke har noen minneeffekt
• Minneeffekten forekommer bare i eldre teknologier som NiCd-batterier
• De berørte batteriene blir overladet hvis de ikke er helt tomme før lading
• Minneeffekten kan redusere eller til og med ødelegge energikapasiteten i batterier